Più 39 Trattoria Italiana

Vi hadde hørt ryktene – at denne lille trattoriaen i Råå skulle være noe helt spesielt. Anmeldelsene var nesten overnaturlig gode, og forventningene derfor tilsvarende høye. Men Più 39 klarte det sjeldne: å overraske oss, overgå det forventede og gjøre alt sammen med ro, sjarm og italiensk eleganse.

Restauranten ligger i den lille kystbyen Råå, bare et kvarters kjøring sør for Helsingborg. En diskret fasade, nesten som et hemmelig sted bare de innvidde kjenner til – og det gjør noe med forventningens glede. Innenfor venter et lite, intimt rom med dempet belysning, rustikke trebord og en rolig atmosfære der tiden nærmest står stille. Duften av fersk pasta, urter og olivenolje er det første som møter deg – og du vet instinktivt at du har havnet på rett sted.

Vi startet med en klassisk “tagliere italiano” – et overdådig charcuteribrett med skiver av lufttørket skinke, salami, syltede grønnsaker, oliven og kremete oster. Enkelt, men utført til perfeksjon. Olivenoljen som var dryppet over det hele, hadde et skarpt og friskt bitt, og brødet var varmt, sprøtt og akkurat så seigt som det skal være. Et glass perlende prosecco satte prikken over i-en – og la det perfekte grunnlaget for resten av kvelden.

Til hovedrett valgte jeg en pastarett jeg aldri har sett før – en kombinasjon av carbonara og arrabbiata. Forestill deg det beste fra to verdener: fløtefylden og den salte pancettaen fra carbonaraen møter chiliens varme og tomatens syre fra arrabbiataen. Det var fullstendig himmelsk. Kremet uten å være tung, spicy uten å brenne – og med den typen umami som får deg til å lukke øynene av lykke. Jeg skal lage en oppskrift på den retten – den fortjener å bli delt.

Overfor ble det servert en hjemmelaget ravioli med kantareller, og jeg kunne nesten kjenne misunnelsen fra min egen tallerken. Fyllet smakte intenst av sopp, sausen var diskret, men dyp, og hver ravioli smakte som noe laget med kjærlighet og presisjon. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene.

Barna fikk en pastarett med bolognese laget på salsiccia – en finurlig og litt mer voksen versjon av en klassiker. Den var mildt krydret, hadde dybde og en sødme som de la merke til med en gang. Det ble spist opp. Raskt. Og det sier noe.

Betjeningen fortjener også ros – ikke bare for å være vennlig og oppmerksom, men fordi det ble snakket om maten med oppriktig glede. Hver rett ble presentert med stolthet, og man kunne merke at stedet drives av mennesker som elsker det de gjør. Det smitter – og det gjør noe helt spesielt med opplevelsen som gjest.

Kvelden ble rundet av med en luftig tiramisù og espresso med kant – sødme, bitterhet og kremethet i perfekt balanse. Vi satt lenge, lot samtalen flyte og nøt følelsen av å være mette på den helt riktige måten – med både mage og hjerte fylt opp.