Regio i Helsingborg er et av de stedene vi alltid ender med å komme tilbake til.
Det er ikke fordi det er nytt eller trendy – men fordi det bare fungerer.
Vi har vært her flere ganger gjennom årene, og sist i april 2026 tok vi turen innom til lunsj. Og nok en gang gikk vi derfra med følelsen av at alt bare satt som det skulle.
Det er ærlig, italiensk mat uten så mye støy – bare gode råvarer og retter som fungerer.
Beliggenhet, stemning og atmosfære
Regio ligger ute ved småbåthavnen i Helsingborg, og allerede når man beveger seg dit ut, skjer det noe.
Tempoet faller litt.
Utenfra er restauranten ganske anonym, men innenfor blir man møtt av en varm og avslappet atmosfære med en tydelig italiensk vibe.
Vi satt i sofaen ved vinduet – favorittplassen vår – og det er akkurat et slikt sted der man blir sittende litt lenger enn man hadde planlagt.
Servicen er smilende, uformell og nærværende. Ikke påtatt – bare hyggelig.
April 2026 – vårt siste besøk
Vi startet med en flaske Pinot Grigio.
Tørr, frisk og perfekt til en italiensk lunsj.
Hovedretter
Jeg valgte en pizza med carpaccio og trøffelkrem.
Sprø, tynn bunn med god struktur og masse smak. Trøffelkremen gir fylde, mens carpaccioen holder retten lett og frisk.
En virkelig vellykket pizza.
Jes fikk Regios Alfredo med panert kylling.
Og det var en av de rettene der man kjenner med én gang at den sitter.
Kremet uten å bli tung, masse smak og en perfekt balanse mellom pasta, saus og det sprø elementet fra kyllingen.
Han sa det selv:
En av de beste pastarettene han noen gang har fått.
Barna – og det fungerer virkelig godt
Det finnes en barnemeny til svært rimelige priser, men jentene våre valgte fra den vanlige menyen:
Alberte fikk en arrabbiata
Olivia valgte en carbonara med pancetta og eggeplomme
Begge rettene ble spist opp.
Det fungerer enkelt – og uten besvær.
Vårt første besøk – og hvorfor vi kom igjen
Første gang vi var her, ble vi faktisk litt overrasket.
For utenfra ser det ikke ut som et sted som nødvendigvis skiller seg ut.
Men maten gjorde det.
Vi fikk blant annet burrata, tartar, ravioli med grønne asparges og en kremet pasta med panert kalvefilet – og nivået var høyt hele veien.
Pizzaene til jentene hadde luftige kanter, god tomatsaus og masse smak.
Og allerede der visste vi at vi ville komme igjen.
